Hormonelle og følelsesmessige endringer og utfordringer i tenårene kan gi hyppigere HAE-anfall. En del HAE-pasienter beskriver at de opplevde sitt første HAE-anfall i puberteten. Mange forteller at HAE-anfallene endrer seg i løpet av tenårene – anfallene kommer oftere, skifter sted og blir mer intense.

Overgangen fra barn til voksen er en intensiv periode i den unges liv. Den unge skal forholde seg til blant annet utdannelse, jobb og bolig – og det stilles større krav til blant annet selvstendighet og ansvar. Overgangen fra barn til voksen krever stor oversikt og høy grad av involvering. Dette kan være vanskelig å takle for den unge, som samtidig skal forholde seg til HAE-diagnosen. Det er derfor viktig at den unge får støtte og blir hjulpet og respektert i forhold til sine ønsker og behov for behandling.

I denne perioden skjer det en stor utvikling i livene til de unge, de blir stadig mer uavhengige og vil være mer borte fra hjemmet. Det er derfor viktig å alltid ha et personlig nødkort på seg. Det kan være en svært god idé å informere de nærmeste vennene/kameratene om hva det vil si å ha HAE. Det vil gi dem mulighet til å kunne hjelpe på en diskret måte uten å skape for mye oppstyr og oppmerksomhet.

I tenårene/ungdomsårene vil ansvaret for å kjenne sine HAE-anfall, fange opp symptomer og være oppmerksom på ev. utløsende faktorer, gradvis gå over fra foreldrene til den unge selv.

Behandlingsbehovet for HAE i tenårene/ungdomsårene kan endre seg raskt. Det er derfor viktig å være omstillingsvillig og drøfte behandlingsmulighetene med en HAE-spesialist. Den riktige behandlingen vil gi tenåringen / den unge de beste forutsetningene for å kunne gjennomføre den ønskede utdannelsen og skape et fundament for et arbeidsliv der HAE ikke setter – eller er – en begrensning.